De siste årene har det meste dreid seg om lutt og gitar – så da er det godt denne første, solrike aprildagen å finne frem igjen et kvintstemt instrument og klimpre litt. Og mens man sitter slik og trudelutterer, innser man plutselig at man har skåret til et riktig fint stykke – som man attpåtil kan gi en høvelig dowlandsk tittel. “Hvem er Fru Wilton?” spør du kanskje. “Les Ibsen,” svarer jeg.